Ernest Rutherford

Ernest Rutherford

(1871 – 1937)

Ernest Rutherford ble født i New Zealand 30.aug= ust 1871. Etter vanlig skolegang fikk han et stipend for å studere ved Universitetet i New Zealand. Etter å ha studert matematikk og fysikk i fem år, fikk han et nytt stipend som ga han anledning til å bli student under Joseph John Thomson ved Trinity College i Cambridge i England. Etter tre år her fikk han arbeid i Canada, men dro tilbake til Englan= d i 1907, der han ble professor i fysikk ved Universitetet i Manchester. I 1919 etterfulgte han Thomson som professor i Cambridge.

Hans forskning er svært omfattende. I New Zealand startet han sin forskerkarriere på magnetisme, og i den første tida i Cambridge oppfant han en detektor for elektromagnetiske bølge= r. Han arbeidet med ionedanning i gasser som var utsatt for røntgenstråling, og i 1898 oppdaget han alfa- og betastrålingen ut fra uran. I Canada arbeidet han videre med radioakt= iv stråling, og oppdaget radon – en ny edelgass. Sammen med Freder= ick Soddy arbeidet han videre med spalting av radioaktive stoffer, og fant ut at dette skjedde på atomnivå, ikke molekylnivå. Han viste at alle radioaktive nuklider halverte sin aktivitet i løpet av en helt bestemt tid, karakteristisk for denne nukliden. Denne tida kalte han halveringstida til nukliden.

Tilbake i Manchester fant han, sammen med Hans Geiger,= en metode til å påvise helt ned til en eneste alfapartikkel, og og= så å kunne telle et mye større antall. I 1910 gjorde han sitt berømte forsøk med å bestråle et tynt lag av gull= med alfapartikler, og konkluderte da med at et atom måtte ha en fast kjer= ne. Sammen med sin student Henry Moseley gjorde han i 1913 et nytt berømt forsøk med å bestråle forskjellige grunnstoffer med såkalte katodestråler, som ikke er noe annet enn elektroner. Resultatene fra disse forsøkene ga dem anledning til å publise= re at ethvert grunnstoff er karakterisert ved et atomnummer, og dette nummeret bestemmer grunnstoffets egenskaper. I 1919 gjennomførte Rutherford d= en første kunstige spaltingen av et atom, da han bestrålte nitrog= en med alfapartikler. Nitrogenet ble da omdannet til oksygen.

Rutherford hadde flere berømte studenter enn Mo= seley. Både Niels Bohr, James Chadwick og Robert Oppenheimer var hans studen= ter. Rutherford fikk Nobelprisen i kjemi i 1908 for arbeidet med radioaktive grunnstoffer.

Rutherford døde i Cambridge 19.oktober 1937.

Grunnstoff nr. 104 – Rutherfordium (Rf) – = er oppkalt etter Rutherford.